Fra én Instagram-post til kunstnerliv i Palermo

Da Alvilde Jerpseth ennå var helt i startfasen som maler, ante hun lite om hvor raskt livet hennes skulle forandre seg. I dag lever hun og arbeider som kunstner i Palermo, omgitt av farger, former og et sosialt liv som stadig finner veien inn i lerretene hennes. Verket som pryder forsiden av denne spesielle utgaven av ELLE – desember/januar-utgaven –  er skapt i anledning vårt 80-årsjubileum. Originalverket, med tittelen Festa del Palazzo, er også et bilde med et større formål: Overskuddet fra salget doneres til Heia Mental Helse, til støtte for Mental Helse Ungdom.

Ett bilde som endret alt

Alvilde Jerpseth hadde nylig fullført sitt første bilde da livet hennes tok en vending hun aldri turte drømme om. Hun jobbet deltid på Eske interiør, og hadde fotografert en vase fra butikken i sitt eget hjem, som hun la ut på deres sosiale medier – med det nymalte verket hengende i bakgrunnen. Men det var ikke vasen som fikk fart på kommentarfeltet den dagen. Nå lever hun drømmen som kunstner i Palermo, i et oppussingsobjekt av en gammel leilighet, med en uendelig palett av inspirasjon rett utenfor døra bestående av piazzaer, aperitivo, bitter-oransje Aperol Spritz, solnedganger vakre som akvareller og langt mer eksotiske blomster enn prestekrager. 

Verket som pryder forsiden av denne helt spesielle utgaven, er skapt i anledning ELLEs 80-årsjubileum, og det sier noe om kraften av det sosiale. Ikke av sosiale medier, som utløste salget av hennes første maleri, men om magien som oppstår i det å samles, av det sosiale.

Overskuddet fra salget av originalen, som har fått tittelen Festa del Palazzo, doneres til den veldedige organisasjonen Heia Mental Helse, som jobber for å skape åpenhet, fellesskap og bedre støtte rundt mental helse, i tett samarbeid med norsk motebransje, blant annet, til inntekt for Mental Helse Ungdom.

Kjøp magasinet med Alvildes maleri på cover her!

– Det står på hjemmesiden din: «A world more cosmic rather than realistic.» Hva legger du i det, og hva betyr det for deg?

– For meg handler dette om å skape en virkelighet som ikke nødvendigvis speiler vår egen. Fantasien føles mindre begrensende, på en måte. Mange kunstnere er opptatt av å vise seg selv i kunsten sin, men jeg liker bedre å tilrettelegge for at man kan skape sine egne historier, selv om man ikke kan unngå å hente inspirasjon fra eget liv. 

– Ekspresjonismen har alltid interessert meg mest innenfor malerkunsten. Å kunne male veldig fotorealistisk er imponerende, men for meg blir det for teknisk og kjedelig. Jeg foretrekker å utforske det kosmiske og fantasifulle, hvor det er rom for å drømme og skape uten begrensninger. Det gir meg friheten til å uttrykke følelser og ideer på en måte som ikke er bundet av virkelighetens strenge rammer. 

Et nytt liv i Palermo

Hun inspireres av den italienske kulturen som nå preger hennes liv og hverdag, de uformelle sosiale sammenkomstene, av aperitivo og pulsen på en myldrende piazza.

Etter å ha fullført en master i design fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2020, ble Alvilde usikker på om det faktisk var designer hun ville bli, så hun tok en 60 % stilling som UX-designer i et konsulentfirma, samtidig som hun begynte å male. Så kom ønsket om en forandring, og valget om å flytte til den lille byen Palermo på Sicilia var delvis motivert av byens skjønnhet. Her kunne hun også fortsette i jobben som UX-designer. Etter en stund ble bedriften rammet av nedbemanning, noe som viste seg å være en skjult velsignelse. Det ga Alvilde tid til å fokusere all sin tid på malingen, og etter noen måneder med hardt arbeid begynte ballen å rulle av seg selv. 

Ekspresjonisme, farger og frihet

Hennes kreative prosess er til stor del intuitiv, men bakgrunnen som designer har lært henne gode metoder for å komme seg videre, dersom inspirasjonen stopper opp. 

– Min kreative prosess kan variere ganske mye. Noen ganger er det fargene jeg ønsker å eksperimentere med som inspirerer meg til å gå i gang med et maleri. Andre ganger er det motiver basert på hendelser i livet eller steder jeg har vært, som jeg skaper en fantasiversjon av. Jeg jobber også med former, hvor motivet blir til som et puslespill – jeg har en idé før jeg starter, og prøver meg fram med å lage forskjellige former. 

– Teksturer og mønstre kan også være en stor inspirasjonskilde for meg. Akkurat nå er jeg veldig fascinert av blomstermønstre. Maleriene mine varierer også ut fra hvor jeg er geografisk og hvilken sesong det er. For eksempel har jeg vært en periode i Thailand dette året, og det kan man nok se på de mer eksotiske dyrene i motivene i min nye utstilling. 

– Det kan nok hende at jeg jobber i mer strukturerte prosesser enn det man skulle tro. Og dersom jeg står fast, har jeg metoder som kan få meg videre. 

Vendela Kirsebom: – Du lærer at du faktisk er bra nok

Mote som kunstnerisk referanse

Hun trekker også fram mote som en kilde til inspirasjon. Blant annet har herremoten hos Gucci inspirert til både silhuetter, farger og tilbehør. 

– Jeg kan hente inspirasjon fra dagens tid og motebilde, både i klær og interiør. Dette gjør at maleriene mine føles mer aktuelle og fra nåtiden. Jeg liker å blande det tidløse med det moderne, og skape verk som både hyller fortidens mestere og reflekterer vår egen tid. På den måten kan jeg balansere mellom inspirasjon fra kunstnere som Munch og Picasso, samtidig som jeg bringer inn elementer fra vår samtid.

Møtet med Munchs kunst gjorde inntrykk på henne allerede som barn. 

– Jeg har blitt fortalt av jeg ble stående lenge og beundre Munchs Sjalusi da vi besøkte Munchmuseet med familien i barndommen. At jeg forsto godt at i mannen bildet var sjalu, og at følelsen var grønn. Som barn trodde jeg det handlet om epletrærne, men sammenhengen mellom følelsen og fargene gjorde tydelig inntrykk på meg allerede da. 

Å reinterpretere kvinnekraft

– Verkene dine utfordrer på mange måter ulike ideer om skjønnhet og kvinnekroppen. Hva slags dialog ønsker du å starte med publikum gjennom disse tolkningene? 

– For meg handler det ikke så mye om å være politisk. Jeg synes det er interessant å skape former med dramatiske dimensjonsforskjeller, og dette har utviklet seg til en karakterstil hvor skuldrene har blitt større og større. 

– Jeg føler at dette gir karakterene mine en stolthet og styrke, og de glir litt mellom hva vi tradisjonelt tenker på som maskulint og feminint. Det er en måte å utforske og utfordre konvensjonelle ideer om skjønnhet og kropp på, uten å nødvendigvis ha en politisk agenda. Jeg håper at publikum kan se styrken og stoltheten i disse figurene, og kanskje reflektere over hvordan vi ser på skjønnhet og kropp i samfunnet. 

– Du har sagt at du «reinterpreterer» begreper som skjønnhet, parforhold og kvinnekraft. Hva betyr det for deg – både personlig og kunstnerisk? 

– Når jeg sier at jeg «reinterpreterer» begreper som skjønnhet, parforhold og kvinnekraft, handler det om å utforske og utfordre de tradisjonelle oppfatningene vi har av disse konseptene. Personlig betyr det for meg en frihet til å uttrykke mine egne tanker og følelser, uten å være bundet av samfunnets forventninger. 

– Kunstnerisk gir det meg muligheten til å skape verk som inviterer publikum til å se disse begrepene fra nye perspektiver. Jeg liker å leke med form og farge for å skape karakterer som kanskje ikke passer inn i de «vanlige boksene». For eksempel ved å gi figurene mine dramatiske dimensjonsforskjeller, kan jeg utforske styrke og stolthet på en måte som utfordrer hva vi tradisjonelt tenker på som maskulint og feminint. Det er en måte å åpne opp for dialog og refleksjon, både for meg selv og for dem som ser på kunsten min. Jeg håper at mine verk kan inspirere andre til å tenke litt annerledes om skjønnhet, parforhold og kvinnekraft, og kanskje til og med finne sin egen styrke og stolthet i prosessen.

Gi bort ELLE i julegave!

– Jeg tror ikke nødvendigvis at kunsten min er et opprør i tradisjonell forstand, men den utfordrer definitivt noen av de etablerte normene og forventningene. For meg handler det om å utforske og uttrykke det som ofte blir oversett eller undervurdert. Jeg liker å skape karakterer og scener som bryter med konvensjonelle ideer om skjønnhet og styrke, og som inviterer til refleksjon og dialog. 

– Det er også en måte å være tro mot meg selv og mitt eget uttrykk på, uten å la meg diktere av hva som er «akseptert» eller «forventet» i kunstverdenen. Jeg håper at mine verk kan inspirere andre til å tenke litt annerledes og kanskje til og med finne sin egen vei, uavhengig av samfunnets normer.

Når solnedgangene i Palermo møter lerretet

Akkurat nå har Alvilde en dragning mot fargen rosa bildene sine, inspirert av de siste solnedgangene i Palermo når sommeren er på hell som både kan gi en følelse av lengsel og takknemlighet på samme tid, samt hvordan fargen står i kontrast mot alt det grønne i naturen. 

– Jeg håper at folk blir glade, inspirerte og skaper sine egne fantasier. Jeg ønsker at de skal se lys i en ellers ganske mørk verden. Det tror jeg virkelig trengs nå. 

Meld deg på ELLEs nyhetsbrev!